So Long, and Thanks for All the Rice!

Der var semesteret i Hong Kong over og det er omtrent 16 timer til Torill lander i Hong Kong. Jeg hadde håpet på finere vær, men nei. Ser ikke akkurat veldig bra ut. Får håpe vi ikke blir truffet av lyn. Det hadde vært litt kjipt.

Ellers sitter jeg her og prøver å pakke. Men ai ai ai! Det er så kjedelig. Heldigvis trenger jeg ikke å vaske rommet. De er merkelige her, men jeg takker og bukker.

Med det tror jeg phooninga i Hong Kong er over for denne gang. Blir kanskje noen oppdateringer på veien til Bangkok, vi får se.

Hoi!

Studér, Kenneth, Studér!!!

Her går det unna, gitt! Det er en million ting jeg heller vil gjøre enn å sitte på biblioteket fra ti om morgenen til elleve om kvelden. En del av de gjør jeg i de utaktisk lange pausene. Skrive et blogginnlegg er prakteksempelet. Jeg har blitt sløvere og sløvere på bloggfronten, men når jeg egentlig bør studere er det ikke no problem å finne noe å skrive om. Hvertfall ikke når jeg har bilder som kan dokumentere hvor utrolig fantastisk seriøst jeg studerer.

Er kanskje på tide å smugle inn en ny boks med is-kaffe. Er nemlig ikke lov å drikke annet enn vann fra vannflaske her på biblioteket. Har bare blitt ferska en gang, og da latet jeg som om jeg ikke forstod (selv om det betydde at jeg ikke forstod engelsk). Que?

Myggstikk og 17.mai

I går var det 17.mai og det blei feiret med en tur på stranda (samme strand som på et tidligere blogginnlegg). Hurra for Norge, 17.mai og olje og alt det derre der. Da solen hadde sendt sine sterkeste stråler for dagen bestemte vi oss for å begynne turen tilbake. Med litt "uflaks" endte vi på feil sti. En blindsti, faktisk. Men som det heter er det en skam og snu så vi fortsatte, sikre på at vi tilslutt ville møte stien vi egentlig skulle følge. Men nei, istedet ble stien smalere og smalere før den bare stoppet. Greit nok det, vi gikk sikkert bare tre-fire minutt i feil retning, ingen skade skjedd. Igjen, nei. Den prikkete, noe stikkende følelsen på leggen, som jeg trodde var saltet fra min egen svette, var en hel drøss av mygg og/eller andre blodsugende insekter. Jeg klapset og slo meg selv febrilsk over hele kroppen for så å øke tempoet ti hakk. Vekk herfra, takk!

Det var ikke før idag tidlig alle stikkene hadde utviklet seg til røde, kløende hevelser. Omtrent tretti bare på leggene pluss fem på arm og overkropp er resultatet. Neste gang følger jeg den sikre stien.

LG5

Det har vært dårlig med oppdateringer i det siste. Skjedde så mye nytt i begynnelsen, hele tiden noe å skrive om. Tenkte jeg skulle lade opp til middag med et lite innlegg om mat. For jeg tror jeg har spist mer ris de siste fire månedene enn totalen av de andre 284 månedene jeg har levd. Ris hver dag. Gjerne mer enn én gang. På bildet under kan du se LG5, som er et av stedene vi spiser. Er nok av spisesteder her, syv totalt tror jeg. Tror det blir pan-fried chicken idag. Med ris.

Tokyo er en stor by i Japan

Jeg trodde Tokyo skulle være en orntlig dyr by å besøke. Folka jeg dro med påstod at Tokyo var verdens nest dyreste by, etter Oslo. Men jeg kan ikke si meg helt enig. For hvis man følger "BigMac-indeksen" (eller noe i den duren) så er Oslo nesten dobbelt så dyr som Tokyo. Nok om det. På bildet over kan du se kapsuler som vi sov i én natt. Kapsul-hostell var opprinnelig ment for lokale som ikke rakk siste tog hjem fra jobben og trengte en billig plass å bo. Skulle gjerne tatt phoonebilder, men i Tokyo er det forbudt å phoone!
Her er en link til et metrokart i Tokyo. Det er galskap. I tillegg til at det er et umulig virrvarr av kruseduller, så er ikke alltid stasjonene koblet sammen. Det vil si at man må ut av stasjonen, for så å finne ut hvor den andre er, og viktigst av alt: betale enda en gang.

Til Bursdagsbarnet

Gratulerer med dagen, Torill!

Gratulerer

Gratulerer

22 år gammel

Gratulerer

Idyll

Hong Hong er mer enn bare en forurenset by full av folk. Det fant jeg egentlig ut første dagen her, siden universitetet ligger, ganske idyllisk og fredelig, ved kysten. Men ikke før turen til "the nice beach", som vi kaller den, så jeg hva Hong Kong virkelig har å by på. Mange av utvekslingstudentene her drar til filippinene for å slappe av på strender, men jeg foretrekker the nice beach. Tar to gode timer å komme ut dit, først en mini-buss, så en orntlig buss, så en liten båttur og til slutt en liten times gåtur, først opp, så ned en passe høy topp. Stranden, da vi var der, var nesten helt tom. Nesten for godt til å være sant. Jeg ble selvfølgelig solbrent.